Bibelvers om Rain

Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord.

Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet.

Lang tid derefter - i det tredje år - kom Herrens ord til Elias, og det lød således: Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.

Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.

Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!

Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.

Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,

så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du vil lede dem til den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.

Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk,

og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.

Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene.

Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak.

som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.

Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier.