Gå til innhold

Bibelvers om Psalms

896 vers · 16 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

  2. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

  3. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

  4. En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

  5. Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

  6. Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

  7. hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

  8. For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

  9. Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

  10. Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

  11. For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

  12. For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

  13. En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

  14. Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.

  15. Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;

  16. rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.

  17. En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

  18. Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.

  19. For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.

  20. Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!

  21. Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!

  22. En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

  23. Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

  24. Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

  25. Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.