Bibelvers om Nation

Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.

Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.

Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.

Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!

Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?

Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?

Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!

For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.

da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet!

Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,

som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.

All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop.

Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene;

for Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Og hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort?