The Reign of David

Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse.

Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren.

For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær.

Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord:

Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid;

av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre;

av Levis barn fire tusen og seks hundre,

og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre,

og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn;

og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus;

og av Efra'ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier;

og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge;

og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord;

av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik;

og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd;

og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre;

og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen;

og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen.

Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge.

Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem.

Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.

Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.

Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss,

og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den.

Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett.