Bibelvers om The Sun

han skal være lik morgenens lys når solen går op, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer frem av jorden.

Da barnet blev større, hendte det en dag at han gikk ut til sin far, som var ute hos høstfolkene.

Og han sa til sin far: Mitt hode! Mitt hode! Da sa faren til sin dreng: Bær ham hjem til hans mor!

Og han tok ham og bar ham hjem til hans mor, og han satt på hennes kne til om middagen; da døde han.

Esaias svarte: Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti streker frem, eller skal den gå ti streker tilbake?

Da ropte profeten Esaias til Herren; og han lot skyggen gå tilbake de streker som den var gått ned på Akas' solskive - ti streker.

Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.

Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim; og solens vogner brente han op med ild.

I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.

De rev ned Ba'alenes altere, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem,

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.

Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

solen til å råde om dagen, for hans miskunnhet varer evindelig,

Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner!

Lyset er liflig, og det er godt for øinene å få se solen.

Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.

Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?