Bibelvers om Sin (1)

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.

Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!