Gå til innhold

Bibelvers om Prophecies Respecting Christ

253 vers · 66 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

  2. Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

  3. Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

  4. For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

  5. men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

  6. Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.

  7. Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

  8. La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

  9. For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

  10. Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

  11. Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

  12. Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

  13. Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

  14. Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

  15. Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.

  16. Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

  17. Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.

  18. Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.

  19. Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

  20. Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel.

  21. Og han skal bli til en helligdom og til en snublesten og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.

  22. For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.

  23. Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

  24. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

  25. Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.