- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Hypocrisy
Sentrale bibelvers
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst.
Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder?
Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.
Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem.
Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod.
Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?
Hvor forvendte I er! - Er pottemakeren å akte som hans ler, så verket kunde si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort mig, og det som er laget, si om ham som laget det: Han skjønner det ikke?
Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
Hør dette, I av Jakobs hus, I som kalles med Israels navn og er runnet av Judas kilde, I som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet!