- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Hypocrisy: General references
Vers om General references
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.