Bibelvers om Harlot

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen

for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:

Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.

Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.

På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:

Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!