Gå til innhold

Bibelvers om God

662 vers · 46 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

  2. Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.

  3. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

  4. Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

  5. Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,

  6. hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

  7. Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.

  8. Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.

  9. For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

  10. Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

  11. Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.

  12. Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

  13. Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

  14. Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

  15. Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.

  16. En læresalme av Etan, esrahitten.

  17. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

  18. Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.

  19. Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

  20. da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

  21. Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

  22. En salme, en sang til sabbatsdagen.

  23. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

  24. De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

  25. Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.