Bibelvers om Friendship: General references

Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel - om nogen av disse lokker dig i lønndom og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som du og dine fedre ikke har kjent,

av de folks guder som bor rundt omkring eder, enten nær ved dig eller langt fra dig, fra jordens ene ende til den andre -

da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham; du skal ikke spare ham og ikke ynkes over ham og ikke skjule ham,

men du skal slå ham ihjel; du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å avlive ham, og siden skal hele folket gjøre det samme.

Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.

Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.

Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.

Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.

Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.

Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.

Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.

Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.

Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.

Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.

Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,

forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!

Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!

Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?