The Life of Jesus

Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

Og de åt alle og blev mette;

og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.

Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;