The Life of Jesus

Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.

Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine.

og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.

Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?

Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig.

De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet?

Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn.

De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne.

Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine.

Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg.

Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem.

Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet.

Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn,

og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser?

Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind;

men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig.

Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen;

derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv!

De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.

Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.

De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine?

Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler?

Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler.

Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke.