Gå til innhold

circa 605–538 BC

The Babylonian Exile

Jerusalem falls and the temple burns; Ezekiel and Daniel minister among the exiles as Lamentations mourns the city's ruin.

1,784 vers · 3 bøker dekket

Vers fra denne perioden

Filtrer etter bok
  1. Esekiel 18:12ca. 594 f.Kr.

    undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er,

  2. Esekiel 18:13ca. 594 f.Kr.

    låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham.

  3. Esekiel 18:14ca. 594 f.Kr.

    Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem,

  4. Esekiel 18:15ca. 594 f.Kr.

    som ikke eter avgudsoffer på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru,

  5. Esekiel 18:16ca. 594 f.Kr.

    ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

  6. Esekiel 18:17ca. 594 f.Kr.

    ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke dø for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve.

  7. Esekiel 18:18ca. 594 f.Kr.

    Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld.

  8. Esekiel 18:19ca. 594 f.Kr.

    Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve.

  9. Esekiel 18:20ca. 594 f.Kr.

    Den som synder, han skal dø; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.

  10. Esekiel 18:21ca. 594 f.Kr.

    Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø.

  11. Esekiel 18:22ca. 594 f.Kr.

    Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.

  12. Esekiel 18:23ca. 594 f.Kr.

    Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?

  13. Esekiel 18:24ca. 594 f.Kr.

    Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø.

  14. Esekiel 18:25ca. 594 f.Kr.

    Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

  15. Esekiel 18:26ca. 594 f.Kr.

    Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det; for den urett som han gjør, skal han dø.

  16. Esekiel 18:27ca. 594 f.Kr.

    Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.

  17. Esekiel 18:28ca. 594 f.Kr.

    Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke dø.

  18. Esekiel 18:29ca. 594 f.Kr.

    Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

  19. Esekiel 18:30ca. 594 f.Kr.

    Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall!

  20. Esekiel 18:31ca. 594 f.Kr.

    Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I dø, Israels hus?

  21. Esekiel 18:32ca. 594 f.Kr.

    For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve!

  22. Esekiel 19:1ca. 594 f.Kr.

    Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster

  23. Esekiel 19:2ca. 594 f.Kr.

    og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.

  24. Esekiel 19:3ca. 594 f.Kr.

    Og hun opfostret en av sine unger; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.

  25. Esekiel 19:4ca. 594 f.Kr.

    Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land.