- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Fullstendig isolasjon og kroppens forfall
Job 19:13-22
13
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Settings