Bibelvers om Vanity

Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet.

Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme med vin, mens mitt hjerte ledet mig med visdom - jeg tenkte på å holde fast ved dårskapen, til jeg fikk se hvad det var best for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.

Jeg utførte store arbeider, jeg bygget mig hus, jeg plantet mig vingårder,

jeg gjorde mig haver og parker og plantet i dem alle slags frukttrær,

jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær.

Jeg kjøpte træler og trælkvinner, jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus; jeg fikk mig også meget fe, både stort og smått, mere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem;

jeg samlet mig også sølv og gull og kostelige skatter som kom fra fremmede konger og land; jeg fikk mig sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst, en hustru og flere.

Jeg blev større og mektigere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; og min visdom hadde ikke forlatt mig.

Alt det mine øine attrådde, det forholdt jeg dem ikke, jeg nektet ikke mitt hjerte nogen glede; for mitt hjerte hadde glede av alt mitt strev, og dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev.

Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen.

Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så vil det også gå mig; hvad skulde det da være til at jeg var så vis? Og jeg sa i mitt kjerte at også dette var tomhet.

for er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han allikevel gi det fra sig til et menneske som ikke har hatt nogen møie med det, som hans eiendom; også dette er tomhet og et stort onde.

For det menneske som tekkes ham, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han den umak å sanke og samle for å gi til den som tekkes Gud; også dette er tomhet og jag efter vind.

Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.