Skip to content

Bibelvers om Vanity

88 vers · 60 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.

  2. og de forkastet hans bud og den pakt som han hadde gjort med deres fedre, og de vidnesbyrd som han hadde gitt dem, og fulgte de tomme avguder og blev dårlige og efterlignet de hedningefolk som bodde rundt omkring dem, om hvilke Herren hadde budt dem at de ikke skulde gjøre som de,

  3. Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.

  4. For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

  5. og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.

  6. Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

  7. Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

  8. Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

  9. Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!

  10. Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

  11. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

  12. Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.

  13. Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk.

  14. I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

  15. Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

  16. La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

  17. Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

  18. Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

  19. Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

  20. Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

  21. Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

  22. Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.

  23. Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

  24. Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

  25. De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.