Bibelvers om Animals

Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,

sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;

for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.

De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.

Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.

Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.

Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det,

og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet.

For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!

Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.