God

og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.

Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider.

Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den.

Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den!

Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte.

Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op.

Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord.

Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.

Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.

Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer.

Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.

Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.

Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.

Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,

I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.