Bibelvers om Rulers

Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk,

de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige!

Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser

for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.

Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?

da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet!

Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,

som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.

All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop.

Også cypressene gleder sig over dig, Libanons sedrer: Siden du falt og blev liggende, stiger ingen hugger op til oss.

Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot dig; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå op fra sine troner.

De tar alle til orde og sier til dig: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss.

Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under dig er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk.

Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag!

Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord,

jeg vil stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre mig lik den Høieste.

Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.

De som ser dig, skal stirre på dig, undres over dig og si: Er dette den mann som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,

som gjorde jorderike til en ørken og rev ned dets byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?

Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus;

men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist, du ligger dekket av drepte, som er gjennemboret av sverd, og som kastes ned i en stengrav - lik et nedtrådt åtsel.

Du skal ikke bli jordet som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet; ugjerningsmenns avkom skal aldri mere nevnes.

Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.

og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten.

Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!