Skip to content

Bibelvers om Redemption

144 vers · 59 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blandt hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vidner på idag.

  2. Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder?

  3. Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

  4. La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!

  5. Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

  6. Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

  7. Men jeg vandrer i min uskyld; forløs mig og vær mig nådig!

  8. Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

  9. For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

  10. de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

  11. En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

  12. Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

  13. Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

  14. han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

  15. og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

  16. og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

  17. Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

  18. og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

  19. Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.

  20. Der skal det ingen løve være, og intet rovdyr skal komme op på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes der.

  21. Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.

  22. Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.

  23. Kom dette i hu, Jakob! Kom det i hu, Israel! For du er min tjener; jeg har dannet dig, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av mig.

  24. Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til mig, for jeg gjenløser dig!

  25. Juble, I himler! For Herren utfører sitt verk. Rop med fryd, I jordens dybder! Bryt ut i jubel, I fjell, du skog, hvert tre i dig! For Herren gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet.