Bibelvers om Instability

Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.

Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.

Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.

Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!

Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!

Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.

men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

I tar vare på dager og måneder og tider og år;

jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm!

Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn.