Bibelvers om Idolatry

De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.

Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær;

for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann.

Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.

For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.

Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;

deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.

Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!

Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!

Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.

For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,

både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker

og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider

og over hvert høit tårn og over hver fast mur

og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.

Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.

Og avgudene - med dem er det helt forbi.

Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene

og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?

På den tid skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øine skal se op til Israels Hellige;

han skal ikke vende sitt blikk til de alter hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, hverken på Astarte-støttene eller på solstøttene.