Bibelvers om God

og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;

og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.

Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.

Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;

men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.

Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus,

således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag.

Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;

heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;

og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,

for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.

For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,

For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?