Gå til innhold

Bibelvers om Depravity of Man: General references

94 vers · 1 aspekt

Vers om General references

Filtrer etter bok
  1. Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

  2. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

  3. Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

  4. Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

  5. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

  6. Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

  7. Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

  8. Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

  9. hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

  10. Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

  11. Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

  12. Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

  13. Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

  14. da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

  15. Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

  16. Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

  17. langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.

  18. Hvorledes skulde da et menneske være rettferdig for Gud eller en som er født av en kvinne, være ren?

  19. Selv månen skinner ikke klart, og stjernene er ikke rene i hans øine,

  20. hvor meget mindre da mennesket, den makk, menneskebarnet, det kryp som det er.

  21. Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

  22. Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

  23. De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

  24. Til sangmesteren; efter Mahalat; en læresalme av David.

  25. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.