Bibelvers om Adultery: General references

Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru.

Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø.

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,

som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;

for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;

de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,