The Life of Jesus

For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

Om nogen har ører å høre med, han høre!

Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.