Skip to content

Bibelvers om Offence

80 vers · 31 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem!

  2. Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem;

  3. og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.

  4. Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren!

  5. Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke.

  6. Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det?

  7. Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

  8. Og Gideon gjorde en livkjortel av gullet og stilte den op i sin by i Ofra; og hele Israel drev der avgudsdyrkelse med den; og den blev en snare for Gideon og hans hus.

  9. Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren.

  10. Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd;

  11. den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo.

  12. Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått.

  13. Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt.

  14. Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer.

  15. Ikke så, mine sønner! Det rykte jeg hører, er ikke godt; I forfører Herrens folk.

  16. Og Jeroboam tenkte ved sig selv: Riket kunde snart komme tilbake til Davids hus;

  17. dersom dette folk drar op for å bære frem offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende sig til deres herre Rehabeam, Judas konge, og så vil de drepe mig og vende tilbake til Judas konge Rehabeam.

  18. Og kongen holdt råd, og så gjorde han to gullkalver; og han sa til folket: I har nu lenge nok draget op til Jerusalem; se, her er dine guder, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.

  19. Og han stilte den ene op i Betel, og den andre satte han i Dan.

  20. Dette blev en årsak til synd; folket gikk like til Dan for å trede frem for den ene av dem.

  21. Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham.

  22. Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus.

  23. Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profet som hadde fått ham med sig tilbake,

  24. og han ropte til den Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav dig,

  25. men vendte tilbake og åt og drakk på det sted hvorom han hadde sagt til dig: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.