Bibelvers om Language

Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?

Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,

vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,

Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,

både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?

Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.

Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;

for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.

Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?