Jesus

Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste

og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?

Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:

Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.

Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?

Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.

Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.

Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;

Men han merket deres list og sa til dem:

Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.

Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.

Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;

Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;

men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.

Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.

For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.

Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?

David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,