Job 6:14-23

Vennenes upålitelighet

Job 6:14-23
14
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
Les hele kapittelet 6
Settings

Reading Style

Typeface

Font Size 19px

Reading Width 45 chars

Options