Skip to content

Bibelvers om Talent

38 vers · 4 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Og sølvet som blev gitt av dem i menigheten som var mønstret, var hundre talenter og ett tusen, syv hundre og fem og sytti sekel efter helligdommens vekt,

  2. en beka eller en halv sekel efter helligdommens vekt for hver enkelt som blev optatt blandt de mønstrede, fra tyveårsalderen og opover, og det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann.

  3. Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tyve talenter gull.

  4. De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tyve talenter, og førte det hjem til kong Salomo.

  5. Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri er det mere kommet en sådan mengde krydderier til landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.

  6. Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,

  7. Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

  8. Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

  9. Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

  10. Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

  11. Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

  12. Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

  13. Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

  14. Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

  15. Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

  16. Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

  17. Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

  18. Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

  19. burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

  20. Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

  21. Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

  22. For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

  23. og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

  24. Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

  25. Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.