Gå til innhold

Bibelvers om Angel (1)

127 vers · 4 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Og Herren svarte engelen som talte med mig, gode og trøstefulle ord.

  2. Og engelen som talte med mig, sa til mig: Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion,

  3. Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,

  4. og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

  5. Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige

  6. og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

  7. for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig,

  8. og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

  9. Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;

  10. de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.

  11. Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;

  12. men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.

  13. Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:

  14. Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!

  15. Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!

  16. Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.

  17. Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;

  18. han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.

  19. Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender.

  20. Og engelen sa til ham: Bind op om dig og knyt dine sko på dig! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast din kappe om dig, og følg mig!

  21. Han gikk da ut og fulgte ham, og han forstod ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, han trodde han så et syn.

  22. De gikk da gjennem den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet sig for dem av sig selv, og de trådte ut og gikk en gate frem, og straks skiltes engelen fra ham.

  23. For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:

  24. Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.

  25. som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen,