Gå til innhold

Joseph

199 vers · 17 familiemedlemmer

Vers som nevner Joseph

Filtrer etter bok
  1. Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han.

  2. og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.

  3. Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.

  4. Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.

  5. De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!

  6. Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;

  7. Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.

  8. Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.

  9. Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.

  10. og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.

  11. Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham.

  12. Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao.

  13. Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den.

  14. Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao.

  15. Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden.

  16. Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite.

  17. Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du.

  18. Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land.

  19. Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals.

  20. Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.

  21. Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land.

  22. Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land.

  23. Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det.

  24. Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On.

  25. Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse; for sa han Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus.