Jesus

Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.

Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!

Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;

men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.

Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.

Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.

Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,

og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.

Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.

De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?

Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.

Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.