Jesus

og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

jeg og Faderen, vi er ett.

Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

Og mange trodde på ham der.

Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.

Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.

Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.

Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;

da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!

Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;

Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.

Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.