Salmene77

Et rop i dyp nød

1
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.
2
Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
3
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
4
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

Spørsmål om Guds troskap

5
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
6
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
7
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
8
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
9
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Beslutning om å minnes Guds gjerninger

10
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
11
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
12
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
13
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
14
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
15
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Minner om underne ved utgangen fra Egypt

16
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
17
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
18
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
19
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
20
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Use ← → arrow keys to navigate
Settings

Reading Style

Typeface

Font Size 19px

Reading Width 45 chars

Options