Paulus lengter etter å se dem
17
Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
18
fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
19
For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
20
I er jo vår ære og vår glede.
3:1
Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
2
og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,
3
at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;
4
for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.
5
Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves
Bibeltekst: Norwegian Bible (1930) · Fri fra opphavsrett