Bibelvers om The Call of God

Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.

De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:

Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;

for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.

som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.

For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,

hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,