Bibelvers om Self-Righteousness

De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?

Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.

Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.

Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.

Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord.

Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!

Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;