Bibelvers om Red Sea: Israelites cross; Pharaoh and his army drowned in

Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.

Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.

Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?

For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.

Og de drog fra Hakirot og gikk gjennem havet til ørkenen; og de drog tre dagsreiser i Etams ørken og leiret sig i Mara.

og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag,

For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.

fordi Herren eders Gud lot Jordans vann tørke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lot tørke bort foran oss til vi kom over,

Da jeg nu førte eders fedre ut av Egypten, kom I til havet; men egypterne forfulgte eders fedre med vogner og hestfolk til det Røde Hav.

Da ropte de til Herren, og han satte et mørke mellem eder og egypterne og lot havet slå sammen over dem, så det skjulte dem; med egne øine så I hvad jeg gjorde i Egypten. Siden bodde I en lang tid i ørkenen.

For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.

Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

Du så våre fedres nød i Egypten, og du hørte deres rop ved det Røde Hav,

og du gjorde tegn og undergjerninger med Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land; for du visste at de hadde faret overmodig frem mot dem, og du vant dig et stort navn, som det kan sees på denne dag.

Du kløvde havet for dem, og de gikk midt igjennem havet på det tørre; du kastet deres forfølgere i dypet, så de sank som sten i de veldige vann.

Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.

Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.

Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.

Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

ham som skar det Røde Hav i stykker, for hans miskunnhet varer evindelig,