Bibelvers om Penitent

Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;

og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.

Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.

Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;

men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;

men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!

Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;

men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse,

og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.