Bibelvers om Ostriches

og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.

Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.

Torner skal skyte op i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger, og det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser.

Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.

Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mere reise sig igjen, og slekt efter slekt skal ingen bo der.

Endog sjakaler rekker bryst, gir sine unger die; mitt folks datter er blitt grusom som strutsen i ørkenen.

Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken; jeg vil opløfte klageskrik som sjakalene og jamre mig som strutsene.