Bibelvers om Old Age: General references

Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid.

Moses var hundre og tyve år gammel da han døde; hans øie var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort.

Barsillai svarte: Hvor mange dager og år kan jeg vel ennu ha å leve, at jeg skulde dra med kongen op til Jerusalem?

Jeg er idag åtti år; kan jeg vel nu skjelne mellem godt og ondt, eller kan din tjener smake hvad jeg eter og drikker, eller kan jeg nu lenger høre på sangere og sangerinner? Hvorfor skulde da din tjener lenger være min herre kongen til byrde?

Bare for en kort tid kan din tjener gå med kongen over Jordan; men hvorfor skulde kongen vise mig en sådan velgjerning?

Kjære, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, hvor min fars og min mors grav er! Men se, her er din tjener Kimham; la ham få dra med min herre kongen, og gjør med ham som du synes!

Og han døde i høi alder, mett av dager, rikdom og ære, og hans sønn Salomo blev konge i hans sted.

Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

Og Job døde, gammel og mett av dager.

Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge!

De skal love Herrens navn; for hans navn alene er ophøiet, hans herlighet er over jorden og himmelen,

Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.