Skip to content

Bibelvers om Malice

135 vers · 29 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld.

  2. Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.

  3. Forbannet være den som flytter merkestenene mellem sig og sin næste! Og alt folket skal si: Amen.

  4. Forbannet være den som får en blind til å fare vill på veien! Og alt folket skal si: Amen.

  5. For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser.

  6. Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder.

  7. Fra den dag så Saul stadig skjevt til David.

  8. Dagen efter kom det en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i sitt hus, mens David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag, og Saul hadde et spyd i hånden.

  9. Da svang Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennem David og inn i veggen. Men David bøide sig til side for ham to ganger.

  10. Da Joab fikk høre om dette, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterets horn; for Joab hadde holdt med Adonja, om han enn ikke hadde holdt med Absalom.

  11. Men det blev meldt kong Salomo at Joab var flyktet til Herrens telt og stod ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, avsted og sa: Gå og hugg ham ned!

  12. Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til ham: Så sier kongen: Gå bort herfra! Men han sa: Nei, her vil jeg dø. Og Benaja bar bud tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og så svarte han mig.

  13. Da sa kongen til ham: Gjør som han sier, og hugg ham ned og begrav ham! Så frir du mig og min fars hus fra det uskyldige blod som Joab har utøst.

  14. Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans hode fordi han hugg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, så min far David ikke visste om det, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.

  15. Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans efterkommeres hode til evig tid; men David og hans efterkommere og hans hus og hans trone skal Herren gi lykke til evig tid.

  16. Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg hugge dem ned, min far, skal jeg hugge dem ned?

  17. Han svarte: Du skal ikke hugge dem ned; hugger du vel ned dem som du gjør til fanger med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann for dem, så de kan ete og drikke og så vende tilbake til sin herre!

  18. Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

  19. Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

  20. og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

  21. Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.

  22. En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

  23. Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

  24. Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

  25. Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.