Bibelvers om Lasciviousness

Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,

som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;

for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!