Bibelvers om Deacon

I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning,

sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet.

Også disse skal først prøves; derefter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.

Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.

Menighets-tjenerne skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus.

For de som har vært gode menighets-tjenere, vinner sig et godt stade og megen frimodighet i troen på Kristus Jesus.