Moses

Og Herren talte til Moses og sa:

Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn.

Og Herren talte til Moses og sa:

og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

Og Herren talte til Moses og sa:

Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.

Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:

Dette er de forskrifter og de bud og de lover som Herren satte mellem sig og Israels barn på Sinai berg ved Moses.

Og Herren talte til Moses og sa:

Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai berg og bød ham kunngjøre for Israels barn.

Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa:

Da lot Moses og Aron disse menn, som var nevnt ved navn, komme,

således som Herren hadde befalt Moses; og han mønstret dem i Sinai ørken.

Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme.

For Herren talte til Moses og sa:

Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.

Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

Men levittene blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses.

Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses.

Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg.

Og Herren talte til Moses og sa:

Og Herren talte til Moses og sa:

Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa:

Så mønstret Moses dem efter Herrens ord, som det var befalt ham.

Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet.