Salmene137

Sorg og taushet i det babylonske eksilet

1
Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
2
På vidjene der hengte vi våre harper;
3
for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
4
Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?

En ed på evig troskap mot Sion

5
Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!
6
Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

Bønn om hevn og rettferdighet

7
Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
8
Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
9
Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.
Use ← → arrow keys to navigate
Settings

Reading Style

Typeface

Font Size 19px

Reading Width 45 chars

Options